Helse opptar alle, og helsetilbudet der folk bor er viktig for deres levekår. Retten til helse er en grunnleggende rettighet og en forutsetning for å kunne gjøre bruk av de andre menneskerettighetene.

Temaet helse i Midtøsten framkaller bilder av utfordringer knyttet til konfliktpregede forhold og krigsskader. Her tar vi imidlertid opp mer hverdagslige aspekter ved helse, spørsmål som kan være kontroversielle i seg selv, men som ikke nødvendigvis springer ut av konflikt og krig: Er kunstig befruktning lov i islam? Og har det betydning om donoregget er sunni eller shia? Hvordan oppleves og behandles psykiske lidelser i Midtøsten? Bruker også kvinnene i Jemen khat?

De fleste landene i Midtøsten har opplevd en dramatisk forbedring i sine helsetilbud de siste 20–30 årene. Barnedødeligheten har gått ned, og forventet levealder har økt. Likevel har en del land i regionen dårligere helsetilbud enn man kan forvente ut fra landenes inntekter og økonomiske vekst. Det er også markante forskjeller mellom landene.

Befolkningsvekst, urbanisering, fattigdom og konflikt er faktorer som påvirker helse-tjenestene og arbeidet med å forbedre dem. Også holdninger er en del av utfordringene i dette, ikke minst når det kommer til synet på psykiske lidelser. Adekvate (og tilgjengelige) helsetilbud er viktig for å forbedre en befolknings levekår, som igjen kan forbedre et lands produktivitet. 

I denne utgivelsen av Babylon ser vi nærmere på noen av aspekter knyttet til helse i Midtøsten. Vi vil se at utfordringene varierer.

Jemens befolkningsvekst er en av de høyeste i verden, og legger press på landets knappe ressurser og helsetjenester. Verdensbanken regner khat-tyggingen for å være en av hovedårsakene til den utbredte fattigdommen, og den anslår at omkring en fjerdedel av en families inntekt brukes på rusmiddelet. I Saliha Marie Fettehs artikkel om kvinner og khat viser hun hvordan den økende bruken av khat hos kvinner ikke bare sjokkerer foreldregenerasjonen, men også er en betydelig helserisiko for gravide.

Marcia Inhorn diskuterer i sin artikkel kunstig befruktning i muslimske land. Hun påpeker blant annet at religion regulerer kunstig befruktning mer effektivt enn staten. Kombinasjonen av svak stat og sterk religion har ført til en regulering av kunstig befruktning i Midtøsten som følger skille-linjen mellom sunni og shia: Sunni-dominerte land forbyr donasjon, mens det er tillatt i minst to shia-dominerte land.

Et omfattende helseproblem som denne utgaven av Babylon også tar opp, er psykisk helse. På verdensbasis er antallet deprimerte mennesker økende. Dette stiller mange lands helsevesen overfor nok en utfordring, og handler også om holdninger.

Psykisk sykdom er tabu i den arabiske verden, selv om det har blitt noe mer åpenhet om det blant annet i Marokko, skriver Gunna Funder Hansen. Det er en utbredt oppfatning at mennesker som lever i et muslimsk miljø, ikke rammes av depresjon fordi de er troende. Det er vanlig å beskrive depresjon som fysisk smerte, eller forklare tilstanden med onde ånder. Antallet psykologer og psykiatere er lavt, og psykiatritilbudene er generelt få i regionen.

Et lands helsetjenester består av mange deler. Selv om penger er nødvendig, er det ikke tilstrekkelig for å bygge og utvikle gode helsetjenester. Politikk, menneskelige og økonomi-ske ressurser og kultur er overgripende faktorer som sammen er avgjørende for hvordan land imøtekommer et grunnleggende behov, behovet for forebygging, hjelp og oppfølging når vi er syke.

Hilde Tørhaug