Babylon går med dette nummeret inn i sin åttende årgang og kommer – på et vis – hjem. Temaet denne gangen er Irak – den moderne staten som ligger der hvor det antikke Babylon en gang lå.

Dagens Irak minner selvsagt lite om det antikke Babylon. Det er likefullt et land som strekker seg etter fremtiden, men som stadig rives av fortidens arr. Enten det gjelder forholdet mellom kurderne i nord og sentralmakten i Bagdad, eller sunnienes frykt for shiaenes hevn, så hviler fortiden som en skygge over landet.

Denne utgaven av Babylon publiseres kort tid etter at nok et valg har blitt avholdt i Irak. Dette valget, som de tidligere årenes valg, er et resultat av USAs invasjon av landet i 2003. Denne koblingen er selvfølgelig ikke uproblematisk, og veien til det nye Irak er samtidig både veien ut av Baath-epoken og ut av USA-okkupasjonen.

I dette nummeret av Babylon kan du blant annet lese:

REIDAR VISSER (NUPI): En proto-politisk forståelse av ”Irak” i den sen-osmanske perioden

Myten om Irak som en fullstendig kunstig konstruksjon, skapt av britiske imperialister under første verdenskrig, er seiglivet. Reidar Visser argumenterer imidlertid i denne artikkelen for at denne myten mangler et solid empirisk grunnlag.

TRULS HALLBERG TØNNESSEN (FFI): Motstand og politikk i Irak

Den irakiske opprørsbevegelsen oppsto som en reaksjon på det amerikanske nærværet i Irak, og den amerikanske tilbaketrekningen representerer dermed et eksistensielt dilemma for opprørsbevegelsen. Tønnessen ser i denne artikkelen på hvordan deler av bevegelsen har forsøkt å løse dette dilemmaet ved å fokusere på mer politiske virkemidler.

MOHAMMAD FAZLHASHEMI (Umeå Universitet): Shiittisk politisk idétradisjon

Shiittiske rettslærde spiller en sentral rolle i den politiske utviklingen i Irak etter diktatoren Saddam Husseins fall. Utviklingen etter den USA-ledede invasjonen viser at de shiittiske rettslærdes måte å forholde seg til den verdslige makten på kan spores tilbake til et utprøvd handlingsmønster i shias historie.

PINAR TANK (PRIO): Tyrkias militære og ”den dype staten”

Det tyrkiske militæret har ofte blitt definert som en vokter-armé ansvarlig for å beskytte den kemalistiske republikken. Dens politiske rolle har blitt svekket av den demokratiske reformprossessen som startet i 1999. Men avsløringene om ”den dype staten” kan antyde at militæret fortsetter å operere i skyggene.

Du kan også lese artiklene ”Shiaislamisme og shiaislam i dagens Irak”, ”Kurdisk nasjonsbygging i Nord-Irak” og ”Islamsk emirat i Gaza? Hamas vs. Al-Qaida”, samt en rekke bok- og filmanmeldelser.