___________________________________________________________________________

Det har vært mye snakk om dialog i de første månedene av 2009. I Norge fikk vi plutselig en het debatt om bruk av hijab i politiet, etterfulgt av Fremskrittspartiets utspill om «snikislamisering» i Norden. Dette nummeret av Babylon handler derimot om dialog i og med Midtøsten.

Noen mener dialog i utgangspunktet er bortkastet - det er bare direkte maktutøvelse som kan føre til handling eller løsning av en fastlåst konflikt. Slik sett tar dette nummeret utgangspunkt i at dialog er en handling i seg selv, som også innebærer utøvelse av makt. Men hvem lager forutsetningene for dialogen; hvem setter agendaen?

Et interessant blikk på en annen side av dialog, er samarbeidet i Divanorkesteret. Her fant Solveig Riiser en rekke spenningsfelter både knyttet til verdi/ideologi og mellom orkesterets lederskap/dirigent på den ene siden og musikerne på den andre. Hun spør «Hva slags forhandlinger foregår i Divanorkesteret», som består av unge musikere fra Libanon, Syria, Israel, Palestina, Egypt, Jordan, Tyrkia og Iran, i tillegg til Spania.

Artikkelen «Hvem taler? Hvem lytter? Danske invitationer til dialog mod terror» diskuterer derimot hvordan synet på «Oss» og «De andre» styrer initiativet til, og gjennomføringen av, dialog med Midtøsten i Vesten.

Flere av bidragene handler om konflikten mellom Israel og palestinerne. Et av de store konfliktspørsmålene her er flyktningproblemet, noe Stian Johansen Tiller diskuterer i sin artikkel, hvor han nyanserer bildet av fredsforhandlingene etter krigen i 1948. Et annet konflikttema er Jerusalem. Hans Morten Haugen gir en historisk forståelse av suvereniteten over byen og administrasjonen av Jerusalems hellige steder.

Når ordet «dialog» dukker opp, kommer det ofte sammen med ord som makt, fred og religion. En kritikk av Osloavtalen, anført av flere religiøse ledere i Palestina og Israel, gikk på at den overså den religiøse dimensjonen ved konflikten, skriver Yvonne M. Wang. Hun påpeker at avtalene ble kritisert for å være sekulære, og at de ikke henvendte seg til den religiøse delen av befolkningen. I dag finnes det over tretti ulike organisasjoner for religionsdialog. To som har lang erfaring innen nettop religionsdialog er Lars Gule og Trond Bakkevig, som hilde Havro intervjuer i temadelen.

Med dette nummeret har Babylon fullført en omlegging til et nordisk vitenskapelig tidsskrift. Dette innebærer at tidsskriftet har innført tosidig anonym fagfellevurdering, og at forfatterne får noe mer plass til å utvikle argumentene sine. Vi har også styrket redaksjonsrådet med tre nye medlemmer, hvorav en fra Danmark og en fra Sverige. Vi er svært glade for at professor Gunvor Mejdell, dosent Leif Stenberg og professor Jakob Skovgaard-Petersen har takket ja til å bidra til tidsskriftets videre utvikling.

Dermed oppfyller Babylon de norske kravene til godkjenning som vitenskapelig publiseringskanal. Dette vil gjøre det mer attraktivt å publisere i tidsskriftet, og dermed øke tilfanget på gode bidrag fra hele Norden. Samtidig vil redaksjonen beholde de kvalitetene som har gitt Babylon den posisjonen tidsskriftet etter hvert har fått. Babylon vil fortsette å stille høye krav til bidragenes pedagogiske og språklige kvaliteter, og presentere artiklene i et format som innbyr til lesing. Hvert nummer vil fremdeles ha en temaseksjon, og bringe anmeldelser av bøker og filmer som angår vårt fagområde.

Jeg vil til slutt benytte anledningen til å takke for meg som Babylons redaktør, og ønske min etterfølger Hilde Havro lykke til.

Hilde Tørhaug,
redaktør

___________________________________________________________________________